Reis tilbake i tiden

OVERNATTING

Her lever du et enkelt hytteliv med enkle kokemuligheter, kjøleskap og utedo

Lillestua har enkel stue med kjøleskap og kokemulighet (dobbelseng).
Lekestua har muligheter for enkel overnatting for to personer (køyeseng).

Lev det enkle liv

Atmosfære

OVERNATTING

Lillestua, inntil 2 pers. 400 NOK/natt

Lekestua, inntil 2 pers. 200 NOK/natt

GÅRDENS HISTORIE

Auen Urtegård har siden 1990 blitt drevet som en besøksgård med produksjon og foredling av urteprodukter. Auen gård ble antakelig ryddet i middelalderen. Gamlestua på gården er fra 1750, og blir i dag brukt som et privat museum og et særpreget overnattingssted.

Glimt fra gården Auens historie

fra 1400-tallet og fram til i dag


Kilder:


A:H Anund Iversen Allum: Hedrum. 1956.

SB Asbjørn Bakken: Siljan Bygdebok, Siljan kommune, 1969

Jan W. Krohn-Holm: Hedrum bygdebok 

HB I Bind I - Kulturhistorie, Hedrum kommune 1982. 

HB II Bind III - Gårder og slekter i Kvelde og Hvarnes sogn, 1979.

Fra Skrim til Farris, Siljan Historielag, 1990.

Grunnboksutskrifter.


Middelalder (Om nyrydning av gårder)


-- Andre gårder i Kvelde som trolig er blitt til i middelalderen er - - - samt Auen og Svartangen mot grensen til Siljan. I alt blir det 16-17 sannsynlige middelaldergårder i Kvelde sogn.


HB I s. 149


1350 (Etter Svartedauen)


Listen over gårder og bruk som lå øde i kortere eller lengre tid ----


Kvelde sogn: Rød, Furulund, Ødegården u/Kvelde, Ødegården u/Heum, Ødegården u/Gjone, Hustuft, Øksenholt og Svartangen. Sannsynlige ødegårder: Mangelrød, Fosserød, Breidal, Lysnes, Løvås, Roppestad, Bakke, Ragnhildrød og Auen. I alt 17.


HB I s.170


1398 Fra Stiftsjordeboken ("Rødeboken") om eiendomsforhold)


Hedrum hovedkirke eide:


Hele Øtelsrud a Mydi (Yttersøe i midtbygden) unntatt ½ øresbol som presten eier,


Halve Kærlingadal (Kjerringdal u/Åserum)


I Audnini (Auen) 1 øresbol


I Fræstdweit (Rød i Tjølling)


---


---


HB I s. 157


---, og Kjose prestebol hadde 1/3 av Auen.


HB I s.161


Resten (ca. ½-delen) var trolig bondegods.


1400 De første kjente brukere av Auen: Torkjel Eilivsson og Stein Rolfsson ? (1401) (iflg. rettssakene h.h.v. 25. nov. 1400 og 23. juni 1401- se nedenfor). Fra ? til ?.


1400 Strid om laksefiske i Laksjø.


25. november Torkjel Eilivsson på Auen ble stevnet for lagmann Harald Håkonsson i Skien av Tallak Gunnarsson fra Søndre Kiste i forbindelse med (lakse-) fiske i Lakssjø. Det ble hørt en rekke vitner som sverget å at Søndre Kiste" - åtte og hadde råderett over halvparten av Lakssjøen på østsiden, fra Kistefossen og hele Geitrahølen og helt ut til Kyrbekken, som før ble kalt Haugtveit-bekken, over førti år føre den store mannedøden." Auens fiskerett var i Auenhølen som ligger rett nede ved Svartebekken og nord for Auen-åkrene. 25. november ble det avsagt dom av en jury på 12 mann : "- - Kiste skal eie og ha fri besiddelse over førnevnte halve Lakssjø, hele Geitrahølen til midt på sandøyra ut til Kyrbekk-elva - inntil annet finnes sannere. Torkjel lovte da at han aldrig i sine dager skulle forse seg mot dette, heller ikke hans arvinger eller noen som kom etter ham."


SB s. 115-119


1401 Striden dukker allerede opp igjen året etter. Solve Olmodsson og


23. juni Brynjolf Tormodsson stevner Stein Rolvssom for lagretten. Lagmann i Skien-sysla er nå Amund Sigurdsson : "- - De nevnte mennene, Solve og Brynjolv, påtalte teinefisket mellom Auen og søndre Kiste. Nevnte Stein svarte og sa at han ville rette seg etter det som brevene deres inneholdt og viste. Solve og Brynjolv, som før er nevnt, la fram den gamle dommen av Harald Håkonsson, som tidligere var lagmann i Skien-sysla, (en dom) lydende på at halve Lakssjø, Gjerrahølen (Geitra-h.)til midtbanken ut til Kyrbekk og Auen-hølen, som ligger ved Surtebekken nord for Auen-åkeren, - -"


Dokumentene fra disse rettssakene i 1400 og 1401 er bevart fordi de ble kopiert inn i saksdokumentene ved senere rettssaker mellom Auen og Kiste (1642 og 1680)


SB s. 119-121.


1593 Bruker: Johan "ødegårdsmann". Til ca. 1604.


1604 Bruker: Orm. Til ca. 1624.


1620 Gunde Lange ble eier av ¼-del av gården etter Jernskjeggene på Fresje.


1624 Fra nu av er Auen delt i 2 bruker-parter, og det er overraskende på denne tiden fordi Auen var liten nok fra før. En årsak til delingen kan være tvang ved at Langene krevde egen bygselsrett over sin skyldpart, som også omfattet den beste del av skogen. Brukerpart 1 utgjorde halve gården som bønderne selv eide med meste av i første del av 1600-årene.


HB II s. 900.


Bruker 1: Tjøstolf. Til ca. 1643


Bruker 2 (Langenes pant ?): Ole Auen. Til ca. 1643, deretter hans enke (?) Ragnhild til 1645


1625 Skyld: 1 hud


1620 - 1802 (Om sagbruk)


Sager i Hedrum 1620-1802 :


Gårder 1630 1640 1651 1688 1730 1741 1802


m/sag: og før


---


Auen 1 p 1 L 1 L )


} 1 gr 1 gr 1 gr 1 gr


Svartangen 1 p 1 L 1 L )


---


Sum 63 57 47 32 45 39 40


(Eierforhold: p = privat, prest el. prestebol, L = Lange,


gr = Grevskapet)


HB I s. 261


1641 Grensestrid i Kisteskogene..


25. juni Tingskriveren i Bamle fogderi sammen med lagretten i Gjerpen og Slemdal hadde satt hverandre stevne opp ved den mittre Vettakollen. --- -- -- Det var selveste hr. Ove Gedde - befalingsmann over Bratsberg len og hr. Knut Ulfeldt - befalingsmann over Tønsberg len, som hadde bestemt dag og tid og krevet saken ordnet "ettersom der begiver sig irring og trette mellem Eder om rette skifte og dele mellem Eders skover og eiendomme." Det måtte mange gjeve menn til for å avgjøre en slik sak - 12 lagrettsmenn fra hver kant, som sammen med embets-mennene skulle på opp grensene. En rekke vitner ble hørt, bl.a. kom frem følgende om delet mellom Kiste, Auen og Svartangen : "Søndre Kiste går til Kyrbekk. Der støter Auen til i den elv som kommer fra Lakssjø. Så går delet østover så langt som Auen rekker mot skogen. Der møter Svartangskogen Kisteskogen i sør. Så går delet fra Auen mellom Søndre Kisteskog og Svartangskogen øst over ved Vettekolltjern, på den nordre side tjernet til midtre Vettakoll i det østre hjørnet."


SB s. 122-24.


1644 Bruker 1: Anders Reiersen. Til ca. 1688.


Bruker 2: ?


1650 Skyld: 9 skinn 6 mrk smør.


1650 Eieren av Fritzøe, Nils Lange, bygger dam i Farriselven i forbindelse med jernverket. Det betød at det var slutt på laksefisket i Farris og Siljanvassdraget, og dessuten at vannstanden i Farris ble hevet.


1656/7 Bruker 2: Johan Auen ?


Bruker 2: Gunder Vemundsen. Til 1675.


1660-årene Besetning: 2 hester, 6-9 kuer, 6-14 sauer.


1661 Da heter det om gården at den har granskog til sagtømmer og litt huggen trelast. Under Auen ligger en engødegård på Slemdalsiden.


Sag i Svartangbekken, brukt på Anders Reiersens ½-del av gården. Kvern nevnes også i 1661.


1666 Gunde Lange's etterkommere selger sin part som ble skyldregnet for 2 skinn, til Søren Klausen på Lysebo for 32 rdl.


1671 Larvik Grevskap opprettes. Grev Ulrik Fredrik Gyldenløve blir nå eier av Fritzøe-godset.


1675 Bruker 2: Jens Kristensen, sannsynligvis gift med enken etter forrige bruker. Til 1698.


1680 Skyld: 1 hud.


Grev Gyldenløve av Laurvig innløser Søren Klausen Lysebo's andel (2 skinn) og de øvrige eierne Anders Reiersen (6 skinn) Vemund Bjønnes (2 skinn) måtte også oppgi sine parter. Hele Auen var så grevegods frem til 1835 da Treschow overtok.


1680 Ny rettssak om grensene mot Kiste.


Anders Auen (=Anders Reiersen) stod nå anklaget for i mange år ulovlig å ha drevet hugst i Kisteskogen. (Anders Reiersen var nå ikke lenger eier av Auen - det var Grev U. F. Gyldenløve, men han var fremdeles driver av gården.) Saksøker var "den ærlige, gudelskende og fornemme Matrone Helvig, Peder Thøgersens enke, borgerske og indvaaner udi Laurwigen og jorddrot til nevnte gård" (= Søndre Kiste) Retten ledes av sorenskriver H. Thomessen i Bamle og sorenskriver Georg Orse i Larvik. Lagretten bestor av 6 mann fra Slemdal og 6 fra Gjerpen. Etter å ha hørt en rekke vitner, ble Anders Auen bedt om å følge med og vise delet mellom Auen og Søndre Kiste. Han gjorde så og gikk til en stein under Vettakollen ved Vettakolltjernet: "Hit holder jeg meg. Auen sørover, Kiste i nord. Hit går også Svartangen og hit går Odbergskogen" Men Jon Svartangen, Hans Holst og Anders Kiste protesterte og sa nei, Auen går ikke så langt opp. De gikk da etter kompass i sørvest og over åsen og kom til den tredje eller nedre ås. Der fant de en stein, -- Både Jon Svartangen og Hans Ellingsen sa at dette var steinen som markerte delet mellom Auen, Kiste og Svartangen, og Auen går som en laske (en spiss), den ene linje til Kyrbekk, den annen til Svartangvandet. --- Saksøkeren fikk antagelig medhold. I alle fall måtte Anders Auen betale 40 riksdaler i saksomkostninger til Helvig Thøgersen, og "--- alt det Anders Auen har hugget over denne grense, enten det er arrestert eller ei, hvor det enn finnes, er hjemfallen Kiste."


SB s. 124-26.


1688 Bruker 1: Ole Andersen. Sønn av forrige br. Til 1721.


Etter O. A. var det 76 rdl å dele.


1688 (Om sagreduksjon)


Denne forordning gjorde det definitivt slutt på den frie sagbruksdrift i vårt land, herefter måtte det bevilling til for alle som drev slik virksomhet. Heller ikke grevskapet gikk klar av den nye ordningen. Og antallet sager ble redusert i Hedrum fra omkring 45 til 31. Greven fikk rett til å skjære på 20 av sine sager her, nemlig de 7 sagene i Farriselven og dessuten 13 andre: Heum, to på Løvås, Lysebo, Bommegolt, Bakke, Bjønnes, Mo, Auen, Hafallen, Rimstad, Farmen og Nes.


HB I s. 259


1698 Bruker 2: Jon Kristensen. Betalte 2 ½ rdl i bygselpenger. Til 1724.


1701 (Om budstikke)


Den tredje ruten fulgte den andre fra Reinemo til Stor-Gjone, og tar der av til Heum, Lysebo, Breidal, Lysnes og til Løvås. Videre neste dag til Roppestad, Bonnegolt, over Farris til Bakke, Ragnhildrød, Hustuft, Bjønnes, Øksenholt, Auen og Svartangen, derfra til forvalteren eller den som sendte budstikken.


HB I s. 230


1721 Bruker 1: Anders Nilsen. Svigersønn av f.br. Til 1724. Klarte ikke å drive bruket og måtte flytte vekk p.g.a. fattigdom.


1724 Bruker I: Arne Sørensen. Til 1755.


1725 Bruker 2: Gulbrand Jonsen, sønn av f. br. Til 1731.


1731 Bruker 2: Hans Jensen. Betalte 3 rdl 48 skill. i førstebygsel. Til 1739. Gift m Maren Jacobsdatter, død 1736. Boet etter M. J. Gav 27 rdl til arv. Bøker: 1 salmebok 16 skill, "Den bedendes Kiede" 1 mrk. Dyr: 1 hest 6 rdl, 4 kuer, 2 kviger, 3 sauer. Mange klær. Etter H. J. ble arven 7 rdl. Blant løsøret: Sagredskap 10 rdl. bønnebok m/tinnspenne 12 skill., salmebok.


1731 Moholt jerverk (hammerverk) opprettes som en filial av Fritzøe Jernverk i Larvik.


1739 Bruker 2: Jon Andersen, gift med enken etter f. br. Til 1761. Betalte 3 rdl 32 skill i førstebygsel.


1743 (Om skole)


29. mai - ble det berammet møte på Hedrum prestegård "for endelig at utfinde, hvorledes bemeldte så høi-fornødne som kristelige verk, så vel på den for ungdommen nyttigste som for almuen tåleligste måte, kan vorde indrettet og fastsatt. Og blev vi da, efter alle dithørende posters og omstedigheters høieste overveielse med hinanden, forenede således som følger:" I 9 poster samles så den såkalte "skolefundats" for Hedrum.


---


Kvelde og Hvarnes annekssogn deles også i fem skoleholds-lag: I. Fra 15. mai til 15. juli holdes skole på Bonnegolt, Ragnhildrød, Bakke, Bjønnes, Hustuft, Svartangen, Auen, Øksenholt og Roppestad. Fra 15. juli til 15. sept. på disse gårdene : ---


HB I s. 335


1747/48 (Om trekull-produksjon)


---


Auen 44 lester


---


HB I s. 245


I 1748 er det ikke mer jord å rydde, dyrene har sommerhavn. Skogen ligger mest i åslende, med tollfuru på åsene, ellers i åssidene og i lavlandet er det gran, osp og or. Adskillig sagtømmer og hustømmer. Det kan brennes 44 lester kull årlig. Skogen er fra gammelt av delt mellom brukerne, og da skogen er adskillig bedre på Jon Andersens part enn på Arne Sørensens, er kulleveransen delt mellom dem med 28 og 16 lester.


HB II s. 899.


1750-årene Høyavlingene lå omkring på 18 lass.


? Husmannsplassen Auen-Tangen / Tangane ryddet ?


1700-tallet ? "Gamlestua" på Auen bygd ?


1756 Bruker 1: Jacob Vetlesen. Til ca. 1780. Gift m. Kirsten Hansdatter, død 1770. Boet etter K.H.: 22 rdl til arv. Blant løsøret: 1 kakkelovn 9 rdl, smedredskap 4 rdl, 1 kirkeslede 4 rdl, 1/3-part i sagredskap 2 ½ rdl. Dyr: 1 hest 16 rdl, 5 kuer, 1 kalv og 8 sauer.


1761 Bruker 2: Nils Hansen. Til 1764. Ble fradømt bruket for ulovlig handel med skårne bord.


1764 Bruker 2: Kristen Gunnarsen. Til 1773.


1773 Bruker 2: Ivar Isaksen, svigers. av f. br. Til 1784. Gift med Rønnaug Kristensdatter død 1775. Boet etter R.K. gav vel 27 rdl. til arv. Blant løsøret: 1 pram 4 rdl, ½-part i sagredskap 2 rdl, 1 kleskiste 2 rdl. Dyr: 2 hester 18 og 7 rdl, 3 kuer 19 rdl,4 sauer, 3 lam, 1 geit.


1780 Bruker 1: Isak Rollefsen, sigersønn av f. br. Til 1814.


Gift med Maren Jacobsdatter, død 1807. Boet etter M.J. var 15 rdl i underskudd. Blant løsøre: 1 stor Pram (se nedenfor), ¼-part i sagredskap 5 rdl, 1 jernbeslått kjerre 4 rdl, 1 slede 4 ½ rdl, 1 kakkelovn 8 rdl, 1 jernrep 1 rdl. Dyr: 1 hest 15 rdl, 1 ku 16 rdl, 3 sauer og 4 lam 4 rdl.


1784 Bruker 2: Ole Kristensen, gift med enken etter f. br. Til 1812. Død 1814, Boet gav 289 rdl i arv. Blant løsøre: 1 sølv spiseskje 1 rbd, 16 lester kull. Dyr: 1 hingst 66 rbd, 3 kuer, 1 kvige, 1 stut, 2 sauer, 2 ungsauer, 1 sommergris.


Ca. 1800 Første kjente husmann i Tangane: Anund Jonsen fra Svartangen. Til 1811.


1802 Jordsmonnet består av sand og myr. Ganske god havnegang for dyrene. Skogen er god.


1807 (Om Moholt jernverk og jerntransport over Farris)


Mellem Larvik og Moholt gikk trafikken på Farrisvannet og opp Siljanelven - over to mil å ro! Hedrum-bønder ved Farris var med i denne farten med jern og kull, men også med tømmer. Til jerntransporten ble det brukt prammer eller ferger, --- . I et skifte på Auen i 1807 nevnes blant løsøret "en stor Pram til at roe 12 skippund Jern" (ca. 1900 kg). Verdien av den var 8 riksdaler. --- --- Noen av gårdene i Hedrum leverte sitt trekull til Moholt. Således Odberg for den vestligste skogens vedkommende. Også Auen, Svartangen og Øksenholt har trolig kjørt kull til Moholt.


HB I s. 258


1811 Husmann i Tangane: Erik Andersen fra Moholt. Til 1821.


1812 Bruker 2: Jacob Olsen, gift med enken etter f. br. Til 1844.


1814 Bruker 1: Rollef Isaksen, sønn av f.br. Til 1855. Deretter


Hans enke, Marthe Johannesdatter ?


1817 Moholt Jernverk utvides med egen masovn. Kullkjelleren bygges.


1817 Slutt på grevskapet. Godset ble av kongen solgt til 4 borgere i Larvik "Grevlingene".


1818 Auen har Vandfall til Saugbruk, hvilket antagelig tyder på at sagen ikke lenger var i drift.


1820 Moholt jernverk får egen skole (Siljans første).


1821 Husmann i Tangane: Peder Torgersen fra Kjose. Til 1857.


1835 Treschow-slekten overtar Fritzøe-godset.


1835 Besetning: 2 hester, 11 kuer, 21 sauer.


Avling: 10 tn havre, ½ tn bygg, 9 tn poteter.


Auen gav kornet opp til 4 fold omkr. 1800, noe mer enn vanlig i Kvelde sogn på den tiden.


Skyld: 5 dlr 2 ort 15 skill. (tidl. 1 hud)


1844 Bruker 2: Lars Ellefsen. Til 1859.


Bygselbrev med årlig avgift 2 spd 89 skill og 6 lester kull, senere 10 lester, samt opphold til den gamle.


1855 Bruker 1 ? til 1862.


1857 (Om landhandel)


Fra gammel tid hadde kjøpstedene og ladestedene privilegium på å drive kjøpmannshandel. I landdistriktene var dette ikke tillatt. --- Ved lov av 28. sept. 1857 ble det handelsfrihet på landet, og nå kom det snart landhandlerier i bygdene. --- De første landhanderier kom i den øvre del av Hedrum. Vi nevner: Auden, Ragnhildrød og Sundby i Kvelde, ----


A:H s. 519-20.


1858 Første kjente husmann i Dåpanrønningen: Isak Hansen


1859 Bruker 2: Else Marie Olsdatter, enke etter f. br. Til 1891.


Siste husmann i Tangane: Ole Tollefsen fra Siljan. Til 1890.


1860 (Om skole)


Skoleloven av 1860 førte til mange endringer i skolen, også i Hedrum. Bl.a. påbød loven at det i skoledistrikter som hadde mer enn 30 elever, skulle være faste skoler. Hittil hadde kommunen som nevnt bare to (Danmark og Vestby), resten av kommunen hadde omgangsskoler, og i flere av dem var elevtallet så stort at det krevde opprettelse av faste skoler. Det hadde ikke Hedrum råd til, og måtte søke om utsettelse med å gjennomføre dette. I stedet gikk man inn for å dele opp skoledistriktene i flere kretser med mindre barnetall i hver, så man holdt seg innenfor lovens rammer. Det førte til at Hedrum herred fikk hele 19 skolekretser. --- Kvelde sogn fikk disse kretsene: Vestby, Rimstad, Lysebo, Bonnegolt, Bakke og Auen.


Etterhvert måtte det allikevel skaffes både flere faste skoler og dessuten opprettes rodestuer, enten ved nybygg eller ved å leie skolerom. Med tiden endret kretsgrensene seg, avhengig av folketall, kommunegrenser, kommunikasjoner og utbyggingstakten i de enkelte områder i Hedrum. Noen kretser falt snart bort som for eksempel Auen, Vierud Mørk, Holm og Ringdal, de ble slått sammen med nabokretser.


HB I s. 438.


1868 --- hørte Månejordet, Bakke og Auden til en lærerpost. ---


1872 --- hørte Bonnegolt, Bakke og Auden til en lærerpost, og i


1876 Bonnegolt, Lysebo, Bakke og Auden. Fra


1880-årene har barna i Auden krets gått til Moholt skole i Siljan.


A:H s. 149-50


1862 Bruker 1: Gunder Simensen. Til 1881. Tidl. husmann fra Rognlien u/Bjønnes.


1865 Besetning: 4 hester, 18 kuer, 23 sauer og et par svin.


Avling: 12 ½ tn havre, 14 tn poteter og noen skjepper hvete, rug og bygg.


1867 Moholt Jernverk nedlagt.


1881 Bruker 1: Jacob Gundersen, sønn av f. br. Til 1893.


1886 Skyld: 8,42 skyldmark.


En ½-del ("brukerpart 1") matrikulert som gnr. 112 bnr. 1 med skyld 3,60 skyldmark.


Den andre ½-del (brukerpart 2) matrikulert som bnr. 2 med


skyld 4,35 skyldmark.


Husmannsplassen Auen-Tangen eller Tangane fikk bnr. 3 med skyld 0,47 skyldmark.


1890 Bnr. 1, 2 og 3 slått sammen som bnr. 2. Herifra utskildt bnr. 4.


1893 Gnr. 112 bnr. 4 solgt av Treschow til Kristoffer Pedersen Kiemperud fra Eiker for kr.4.500,-.. Gården var da på ca. 110 da. Resten av eiendommen, d.v.s. skogen, beholdt Treschow. (Bnr. 2, senere gnr. 35 bnr. 1 i Siljan). Treschow forbeholder seg dessuten "-- rett til forhøyelse av Farrisdammen. Vannfallet i Svartangbekken medfølger ikke i salget. Ennvidere er forbeholdt uhindret rett til driftsveier, tømmerlegger og landlegg, strand- og fløtningsrett" K.P.K. eier og bruker til 1896, da han solgt gården og flyttet til Tjølling..


1896 Eier og bruker: Anders Kristian Knutsen f. 1856 d.1926. Eier og bruker fra 1896 til 1926. Kjøpte gården for kr. 4.900,- av f. br. Gift med Maren Sofie Svendsdatter fra Siljan. Barn: 1) Mathilde Marie f. 1898, g.m. Jørgen Løvås, lærer i Tjølling, 2) Margit Alvilde f. 1901 g.m. Per Johan Hedlund fra Gävle, Sverige.


1904 Skyld: 2,78 skyldmark.


1917 Slemdal skifter navn til Siljan.


1926 Eier og bruker: Maren Sofie Knutsen f. 1874. Enke etter f.br.


Til 1929.


1929 Eier og bruker: Per Johan Hedlund f. 1896, g.m. Margit Alvilde Andersen (svigersønn av f.br.). Barn: 1)Rolf Arnold f. 1926 g.m. Marit Lie fra Kvelde d. 2000, 2) Lilly Ellinor f. 1931 g.m. Lars A. Stensholt, Lardal, f. 1927 d. 1996 ?


1925 (Om tømmerfløtning)


Tømmerrenne satt opp i Svartangbekken, mellom Svartangvannet og Auensveiva. Dette var det nederste bivassdraget som bar tømmer til Farris. Med mindre reparasjoner holdt den frem til 1960 da brøtningen tok slutt. Kvantum pr. år varierte ca. 1500 - 2000 m3. Det var karene som bodde ved Svartangen som hadde hans om brøtningen: Oskar Svartangen, Anton Bang, Bjarne Svartangen og Johan Hedlund som bodde i Auen.


Fra Skrim til Farris I s. 54.


Rester etter dammen og tømmerrenna finnes fremdeles.


1930 Veien fra Siljan til Kvelde åpnet.


" --- Hvor der før på mange steder var nesten ufremkommelig for både folk og fe, slynger nu en bred chasse sig i dristige buktninger gjennem de ville, bergfulle trakter, snart i lier, snart over myrer og i sumpig terreng, snart i lyng og snart over daler med brusende elver i bunnen. Om ikke lenge vil bilens durr og signalhorn gjenlyde fra de omgivende, steile klippevegger, hvor før kun ekkoet av en enslig kubjelle, en seterjentes lokketoner og en elgs eller bamses stemme kastedes ut over de ensomme og hemmelighetsfulde omgivelser. ---." Østlands-Posten, 2. april 1930.


1935 ? Nåværende våningshus bygd ?


? Bryggerhuset revet ?


1950 ? Nåv. uthus bygd. ?


1964 Ved regulering av grensene mellom Hedrum/Vestfold og


1/1 Siljan/Telemark, ble Auen og Svartangen overført fra Hedrum til Siljan. Auen hadde gnr. 112 bnr. 4 i Hedrum og fikk nytt gnr. 35 bnr. 2 i Siljan.


1964 "Bjorodden" gnr. 35 bnr. 4 utskilt med "- rett til gangveg - samt rett til å fiske fra den strandbredd som hører til tomta". Overskjøtet Ellinor Stensholt.


1964 Eier: Rolf Arnold Hedlund f. 1926. Sønn av f. eier. Skjøte kr. 15.000,-+ livsvarig borett.


1969, 22. juli Godkjent disposisjonsplan for bygging av 24 hytter på leietomter.


1969, 7. des. "Gamlestua" solgt til Harald Ribe for kr. 200,- .


1971, 25. mars, Leiekontrakt til Harald Ribe på tomt (Gamlestua) med årlig leie kr. 500,-. Avlyst 1978.


1969 / 1978 Utskilt og bortleid 24 hyttetomter. .


1990, 7. febr. Skjøte fra Rolf A. Hedlund til Ketil Skau for kr. 850.000,-


1990, 18. sept. Skjøte fra Ketil Skau til Anne Kristine og Ivar A. Gundersen for


kr. 850.000,-


1990 Boret ny brønn 65 m ned i fjellet. Lagt inn bad og WC og pusset opp


våningshuset.


1990, nov. Eiendommen tatt i bruk som helårsbolig, etter å ha stått ubebodd i 16 år.


1991 De første urteåkrene anlagt. Auen Urtegård etablert. All dyrket mark lagt om til økologisk. Etter hvert kom det sauer og høns i fjøset.


1992 Innredet fullisolert tørkerom for urter i uthuset.


1993 / 1996 Restaurert "Gamlestua"


1995 Bygd ny bru (gårdsveien) over Svartangbekken.


1997 Bygget lysthus i urtehagen.


1997, aug. Siljandagene for første gang arrangert på Auen.


1998 Anne Kristine får Gjerpen og Solum Sparebanks tiltakspris - kr. 15.000,- samt litografi av Rolf Nerli.


1999, 1. juli Sauefjøset blir tatt i bruk til kunstgalleri i sommermånedene.


1999/2000 "Områdetiltak Siljan" i regi av Siljan kommune og div. foreninger med formål å registrere kulturminner i kommunen, og å gjøre disse mer til-gjengelige for almenheten. Et av (i alt 3) prosjekter det skal satses på, er en tursti fra Gorningen - Laksjø - Moholt jernverk - Auen.


2000 Innredet nytt lager på 45 m2 i uthuset.


2000 Utbedret gårdsveien til "veiklasse 3" og anlagt parkeringsplass på 600 m2. Det er nå adkomst og parkeringsplass for buss.


2000, des. SND' bygdeutviklingspris for Telemark - kr. 25.000,- og diplom.


2001, 1. juli Ny butikk på parkeringsplassen. Alle "gårdsmat"-produkter + is og brus, planter og frø, flyttet fra Gamlestua, slik at det i Gamlestua blir bedre plass til kunst- og håndverksprodukter og kafé. Begynt å ta inngangs-penger.


2001, 18. aug. Siljan kommunes kulturpris, kr. 2.500,- + diplom.